Stortinget gir faen i Ringerike, spesielt Arbeiderpartiet
Hvor mange ganger skal Ringerike få høre at «nå kommer Ringeriksbanen» før folk slutter å tro på politikerne? Eller navnet som bør brukes» forkortelsen av Bergensbanen» Ingen er villige til å sette ned foten og si nei i budsjettforhandlinger. Flere kunne sagt, det blir ingen flertall for budsjett uten at finansiering til oppstart til FRE16 er på plass.
Prosjektet har vært utredet, planlagt og lovet gjennom flere tiår. Milliarder av skattekroner er brukt på planlegging. Traseen er kjent. Gevinstene er dokumentert. Likevel står regionen fortsatt uten byggestart.
Innbyggerne har all grunn til å føle seg ført bak lyset.
Før valget i 2021 ga sentrale politikere i Arbeiderpartiet, blant dem Masud Gharahkhani, tydelige signaler om støtte til Ringeriksbanen. Etter valget ble prosjektet lagt til side og fjernet fra de prioriterte planene. Samtidig fortsetter milliarder å finne veien til nye prosjekter i og rundt Oslo.
Nå har samferdselsminister Kamzy Gunaratnam gitt signaler om at Rikstunnelen i Oslo bør bygges før forkortelsen av Bergensbanen. Det betyr i praksis at et prosjekt som kunne redusert reisetiden på Bergensbanen med rundt 50 minutter, og som mange ser på som den manglende brikken i øst-vest-forbindelsen, igjen må vente.
Men kanskje er det på tide å stille et annet spørsmål.
Hvor er politikerne fra Ringerike?
Hvorfor ser vi ikke sterkere reaksjoner når regionens viktigste samferdselsprosjekt skyves ut i tid nok en gang? Har stortingsrepresentanter og partitopper med tilknytning til regionen for liten påvirkningskraft i egne partier? Eller har de rett og slett akseptert at Ringerike alltid skal stå bakerst i køen?
Når distrikter andre steder i landet kjemper gjennom sine viktigste saker, forventer velgerne at egne politikere gjør det samme. Da holder det ikke å uttrykke skuffelse etter at beslutningene er tatt. Påvirkningsarbeidet må skje prosjektene fjernes fra prioriteringslistene.
For dette handler om langt mer enn tog.
Det handler om arbeidsplasser. Om boligvekst. Om næringsutvikling. Om muligheten til å knytte Ringerike tettere til hovedstadsområdet og resten av landet. Hvert år banen utsettes, utsettes også investeringer og muligheter som kunne styrket hele regionen.
Det mest frustrerende er at ingen sier nei. Politikerne sier bare «ikke nå».
Slik har det vært i tiår.
Og nettopp derfor vokser følelsen av at Ringerike ikke blir tatt på alvor. Når løftene kommer før valgene, men forsvinner etterpå, er det ikke rart at tilliten svekkes.
Spørsmålet er ikke lenger om Ringeriksbanen er viktig.
Spørsmålet er om noen på Stortinget fortsatt er villige til å kjempe for den. Og om politikerne fra Ringerike har nok tyngde i egne partier til å bli hørt når det virkelig gjelder. Om svaret er nei, er det kanskje ikke bare banen som har et problem. Da har regionen et representasjonsproblem.
