EU snur i bilpolitikken: Forbrenningsmotoren får en ny sjanse
Illustrasjonsbilde
For bare få år siden virket det avgjort. Fra 2035 skulle nye bensin- og dieselbiler i praksis være historie i Europa. Nå ser utviklingen plutselig helt annerledes ut.
De tre største politiske gruppene i Europaparlamentet har samlet seg om et kompromiss som kan åpne for fortsatt salg av nye bensin-, diesel- og hybridbiler også etter 2035. Forslaget er ikke endelig vedtatt, men representerer likevel et dramatisk taktskifte i europeisk bilpolitikk.
Fra forbud til teknologi
Det opprinnelige målet var en utslippsreduksjon på 100 prosent for nye biler. Det ville i praksis betydd at forbrenningsmotoren forsvant fra nybilmarkedet.
Nå diskuteres løsninger som åpner for en mer teknologinøytral tilnærming, hvor bilprodusentene kan benytte ulike teknologier så lenge de samlede utslippsmålene oppfylles. Det betyr at både hybrider, e-drivstoff og enkelte forbrenningsmotorer kan få en plass i fremtidens bilpark.
For mange europeere er dette gode nyheter.
Virkeligheten traff politikken
Bilprodusentene har over lang tid advart mot at en ensidig satsing på elbiler kunne få alvorlige konsekvenser for europeisk industri.
Samtidig som europeiske produsenter har investert milliarder i elektrifisering, har konkurransen fra kinesiske elbilmerker økt kraftig. Flere bilprodusenter har også opplevd svakere lønnsomhet enn forventet i elbilmarkedet.
For mange politikere har spørsmålet derfor blitt:
Hvordan kutter vi utslipp uten å svekke Europas industri og arbeidsplasser?
Det nye kompromisset er et forsøk på å finne nettopp den balansen.
Gode nyheter for vanlige bilister
For mange bilkjøpere handler dette ikke bare om klima eller industri, men om valgfrihet.
Ikke alle bor i byer med godt utbygd ladeinfrastruktur. Ikke alle har råd til en ny elbil. Og ikke alle kjører kjøremønstre som passer perfekt for elektriske løsninger.
Dersom de nye reglene blir vedtatt, kan europeiske bilkjøpere fortsatt få tilgang til:
- Moderne hybridbiler
- Lavutslipps bensinbiler
- Effektive dieselbiler for langkjøring
- Nye løsninger basert på syntetisk drivstoff
Samtidig fortsetter utviklingen av elbiler i høyt tempo.
En seier for norsk distrikts-Norge?
For mange i distriktene vil dette bli sett på som en mer realistisk tilnærming til det grønne skiftet.
Norge er et langstrakt land med store avstander. Selv om elbilen har vært en suksess, finnes det fortsatt mange som er avhengige av teknologi som fungerer under alle forhold og på lange strekninger.
Dersom EU åpner for flere teknologier i stedet for én løsning, kan det gi forbrukerne større frihet til å velge bilen som passer deres behov best.
Men elbilen forsvinner ikke
Det er viktig å understreke én ting:
Dette betyr ikke at Europa snur ryggen til elektrifisering.
Tvert imot.
Elbiler vil fortsatt være sentrale i bilprodusentenes strategier, og utslippskravene vil fortsatt være svært strenge. Forskjellen er at politikerne i større grad ser ut til å åpne for flere veier til målet.
Et mer pragmatisk Europa
Kanskje er det nettopp dette saken egentlig handler om.
Etter år med bastante mål og politiske slagord ser EU nå ut til å bevege seg mot en mer pragmatisk linje.
Målet om lavere utslipp ligger fast, men veien dit trenger ikke nødvendigvis å gå gjennom et totalforbud mot forbrenningsmotoren.
Hvis kompromisset blir vedtatt, vil 2035 ikke lenger markere slutten på bensin- og dieselbilen i Europa.
I stedet kan det bli starten på en ny epoke hvor flere teknologier konkurrerer om å levere de beste løsningene for både klimaet, industrien og bilistene.
