Bruktbilkunder betaler prisen for bilpolitikken
Norske bileiere opplever nå et verdifall på diesel- og hybridbiler som få hadde sett for seg for bare noen år siden. Mens myndighetene har ønsket en rask overgang til elbil, mener stadig flere at regningen i stor grad havner hos vanlige bilkunder.
Flere bilforhandlere melder om svært lav interesse for nyere diesel- og hybridbiler. Samtidig presses bruktprisene ned av et marked der stadig flere velger elbil, og der nye elektriske modeller blir både billigere og mer attraktive.
Konsekvensen er at biler som for kort tid siden ble solgt for flere hundre tusen kroner, nå har falt dramatisk i verdi. I enkelte tilfeller har relativt nye hybridbiler tapt over 100.000 kroner i verdi på ett år, mens andre har falt enda mer.
Kunder blir sittende med regningen
For mange bileiere skaper dette en krevende situasjon. Flere opplever at billånet er høyere enn bilens markedsverdi, noe som gjør det vanskelig å bytte bil uten å ta et betydelig økonomisk tap.
Problemet er at mange av disse bilene ble kjøpt på bakgrunn av politiske signaler som i flere år fremhevet ladbare hybrider som en viktig del av det grønne skiftet. Nå opplever mange at den samme teknologien har blitt mindre attraktiv nærmest over natten.
Det reiser spørsmål om hvor forutsigbar norsk bilpolitikk egentlig er for forbrukerne.
Fra favorisert til uønsket
I mange år ble ladbare hybrider løftet fram som en miljøvennlig løsning for dem som ikke var klare for helelektrisk bil. Avgiftsfordeler og politiske incentiver bidro til at tusenvis av nordmenn investerte i teknologien.
Nå er situasjonen snudd. Elbilene dominerer markedet, og både diesel- og hybridbiler faller raskt i verdi.
Mange bileiere sitter igjen med følelsen av at de fulgte myndighetenes anbefalinger, men likevel endte opp som taperne når politiske prioriteringer og markedet endret seg.
En utfordring også for distriktene
Selv om elbilen fungerer godt for stadig flere, er den ikke nødvendigvis den beste løsningen for alle. Lange avstander, tung last, begrenset ladekapasitet og krevende vinterforhold gjør at enkelte fortsatt foretrekker diesel eller hybrid.
Likevel ser bruktmarkedet i stadig mindre grad ut til å verdsette disse behovene. Resultatet er at mange bileiere i distriktene opplever et verditap som ikke nødvendigvis reflekterer bilens faktiske nytteverdi.
Kan ramme flere enn bileierne
Det er ikke bare privatpersoner som rammes. Bilforhandlere over hele landet sitter med bruktbiler som er blitt betydelig vanskeligere å selge. Mange velger nå å redusere prisene for å få bilene ut av lager før verdiene faller ytterligere.
Dersom utviklingen fortsetter, kan det føre til økonomiske utfordringer for deler av bilbransjen, samtidig som tilliten til langsiktige politiske signaler svekkes.
Trenger mer forutsigbarhet
Det er bred politisk enighet om at utslippene fra transportsektoren skal ned. Men den raske prisnedgangen på både diesel- og hybridbiler viser at omstillingen også har en bakside.
Når vanlige familier taper hundretusener av kroner på relativt nye biler, er det grunn til å spørre om tempoet i omstillingen har vært mer opptatt av å skape nye elbilsalg enn å ivareta dem som allerede har investert i kjøretøy myndighetene tidligere oppmuntret til å kjøpe.
Det grønne skiftet trenger oppslutning i befolkningen. Da må også politikken være forutsigbar nok til at folk tør å investere uten frykt for at bilen deres mister store deler av verdien på få år.
