Halloween: Fra gammel folketro til moderne folkefest
Hekser, spøkelser, gresskar og barn på jakt etter godteri. Hvert år den 31. oktober forvandles norske boligfelt til et fargerikt skue når Halloween feires over hele landet. Det som for få tiår siden var en ukjent tradisjon i Norge, har utviklet seg til å bli en av høstens største merkedager for mange barn og familier.
Halloween har røtter flere tusen år tilbake i tid. Tradisjonen stammer fra den keltiske høytiden Samhain, der man markerte overgangen mellom sommer og vinter. Man trodde at grensen mellom de levende og de døde var tynnere denne natten, og ulike skikkelser og forkledninger skulle beskytte mot onde ånder.
I dag er innholdet langt mindre mystisk. For barn handler Halloween først og fremst om utkledning, venner og ikke minst «knask eller knep». Kledd ut som alt fra vampyrer og hekser til superhelter og filmfigurer går barn fra dør til dør for å samle godteri.
Tradisjonen har de siste årene fått stadig sterkere fotfeste også i Norge. Butikker fylles med Halloween-pynt, skoler og barnehager arrangerer aktiviteter, og mange nabolag dekorerer hus og hager med lys, spindelvev og utskårne gresskar.
Samtidig er ikke alle like begeistret. Noen mener feiringen er blitt for kommersiell og at den utfordrer norske tradisjoner. Andre peker på at Halloween først og fremst gir barn en sosial og morsom aktivitet i en ellers mørk høsttid.
Uansett syn ser det ikke ut til at Halloween er på vei bort. Tvert imot fortsetter feiringen å vokse, og for mange barn er kvelden 31. oktober blitt et av årets store høydepunkter.
Tips til de som får besøk på døren:
- Ha litt godteri klart dersom du ønsker å delta.
- Tenn gjerne et lys eller pynt ved inngangen som signal om at besøkende er velkomne.
- Husk refleks på de minste barna som skal ut i mørket.
Én ting er sikkert: Når mørket senker seg 31. oktober, er det duket for både latter, kostymer og mange rop om «knask eller knep».
