Skal regjeringen prise barn og unge ut av skiskytingen?
Regjeringens forslag om kraftige økninger i våpengebyrene har utløst sterke reaksjoner i skiskyttermiljøet. Flere frykter at kostnadene nå blir så høye at barn og unge kan velge bort en av Norges mest folkekjære vinteridretter.
Forslaget innebærer blant annet at gebyret for utlån av skytevåpen øker fra 248 kroner til 1070 kroner, en økning på hele 331 prosent. Samtidig foreslås gebyret for å erverve og eie skytevåpen økt fra 1495 til 2630 kroner.
I frykter man at dette kan få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen. President har advart om at den samlede kostnadsøkningen ikke bare rammer enkeltutøvere, men hele strukturen som gjør det mulig å drive skiskyting over hele landet.
Mange stiller nå et enkelt spørsmål: Må det virkelig koste over tusen kroner i gebyr for at et barn skal kunne låne et våpen og prøve seg i skiskytterløypa?
Regjeringen begrunner økningen med at politiets våpenforvaltning skal drives etter selvkostprinsippet. I dag dekker gebyrene bare en del av utgiftene, mens resten finansieres over politiets ordinære budsjetter. Ifølge skal de nye satsene dekke kostnader knyttet til saksbehandling, kontroll, oppfølging og digitale systemer. Departementet understreker samtidig at hensikten ikke er å redusere antallet våpeneiere eller begrense jakt- og skyteidretten.
Likevel er det grunn til å spørre om staten er på vei inn i et spor der frivillighet og idrett får regningen for stadig mer byråkrati.
Skiskyting er allerede en kostbar aktivitet. Familier betaler for utstyr, reiser, samlinger og medlemskap. Når staten i tillegg foreslår gebyrhopp langt over vanlig prisvekst, risikerer man å heve terskelen for deltakelse ytterligere. Det er sjelden de ressurssterke som blir stående igjen på sidelinjen. Det er barna fra helt vanlige familier som rammes først.
Debatten handler derfor om mer enn våpen. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker. Skal frivillige organisasjoner, idrettslag og familier dekke stadig større deler av offentlige kostnader, eller er det rimelig at fellesskapet fortsatt bidrar til ordninger som legger til rette for aktivitet, folkehelse og levende lokalsamfunn?
Norge har gjennom generasjoner bygget sterke idrettsmiljøer i små og store lokalsamfunn. Da bør politikernes mål være å senke tersklene for deltakelse, ikke å gjøre inngangsbilletten dyrere.
For dersom kostnadene fortsetter å øke, kan spørsmålet snart bli mer aktuelt enn mange hadde trodd:
Er det våpenforvaltningen som skal finansieres, eller er det rekrutteringen til norsk idrett som betaler regningen?
