Studielån som verktøy for distriktsutvikling, hva nå SP? AP fjerner ordningen i 101 kommuner.
Female student glancing back while going for a class in college. Girl walking with friends going for class in high school.
Regjeringen lanserte en ordning som gir gjeldssletting for studielån til personer som bosetter seg og jobber i noen av Norges minst sentrale kommuner. Dette var et viktig og etterlengtet tiltak for å styrke distriktene – men det er også et tiltak som har skapt både håp og frustrasjon. Dette var et viktig grep for SP i regjering.
Ordningen gir opptil 25 000 kroner i gjeldssletting per år, i inntil tre år, for dem som bor og jobber i de 88 minst sentrale kommunene. I Finnmark og Nord-Troms er satsen doblet til 60 000 kroner per år. Det betyr at et par som bosetter seg der kan få opptil 360 000 kroner i samlet gjeldsslette.
Dette skulle være et kraftfullt virkemiddel for å motvirke fraflytting og tiltrekke kompetanse til områder som sliter med rekruttering. Men samtidig er det verdt å merke seg at ordningen opprinnelig skulle gjelde 189 kommuner, og at mange nå føler seg utelatt. Flere som har flyttet til distriktene i god tro om at de ville omfattes, står nå uten støtte.
Ordningen trådte i kraft 1. januar 2025, og første gjeldsslette kan skje fra 2026.
Opprinnelig skulle ordningen gjelde 189 kommuner, men er nå redusert til 88. Kommuner i sentralitetssone 5 er utelatt fra den endelige ordningen.
Dette har skapt reaksjoner, særlig fra Senterpartiet og innbyggere som flyttet til distriktene i forventning om gjeldsslette.
Flere AP ordførere har også tatt til orde for at dette vedtaket i statsbudsjettet må reverseres. En direkte løgn i valgkampen, og ordfører Øystein Morten i Rollag kommune sier til Nrk at han var stolt som en hane i valgkampen når han frontet dette løftet fra regjeringen. Men dette var intil statsbudsjettet ble lagt frem hvor hans kommune ble utelatt. Kun 88 av 101 kommuner sitter igjen med ordningen.
