Brutte løfter og skjulte prosesser: Småkraftnæringen fortjener bedre. Flere løgner fra Arbeiderpartiet
I juli ga Arbeiderpartiet et skriftlig løfte til småkraftnæringen: Det skulle ikke komme nye avgifter, og rammevilkårene skulle være stabile. Et løfte som skulle gi trygghet til en næring som spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Men ifølge avsløringer fra Nettavisen, var beslutningen om å innføre grunnrenteskatt allerede tatt fire måneder tidligere – under regjeringens budsjettkonferanse i mars.
Dette er ikke bare et brudd på tillit. Det er et eksempel på hvordan politiske prosesser kan undergrave næringslivets forutsigbarhet og troen på politiske garantier. Daglig leder i Småkraftforeningen, Knut Olav Tveit, sier det rett ut: «Vi ble lurt.»
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) nekter å kommentere de interne drøftingene og viser til at regjeringsmøtene er fortrolige. Men når fortrolighet brukes som skjold mot ansvarliggjøring, svekkes demokratiet. Det er ikke første gang Arbeiderpartiet må forklare seg for brutte løfter – og det ser ikke ut til å bli den siste.
Småkraftnæringen er bygget på lokale initiativ, naturressurser og langsiktige investeringer. Den fortjener politisk ryddighet, ikke taktiske manøvrer og dobbeltkommunikasjon. Når regjeringen lover stabilitet, må det bety noe. Når den lover ingen nye avgifter, må det være sant.
Tilliten til politiske løfter er ikke en detalj – det er fundamentet for samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Nå er det på tide at Arbeiderpartiet tar ansvar, rydder opp og viser at de faktisk mener alvor med sine ord.
Politisk risiko truer investeringer i Norge
Når staten endrer skatteregler og avgifter med kort varsel – og i noen tilfeller i strid med tidligere løfter – skaper det mer enn bare frustrasjon. Det skaper politisk risiko. For investorer betyr dette at fremtidig avkastning ikke bare avhenger av markedet og teknologi, men også av politiske beslutninger som kan snu over natten.
Næringen fikk skriftlig forsikring om stabile rammevilkår, samtidig som regjeringen allerede hadde bestemt seg for å innføre en ny skatt. Slike hendelser svekker tilliten til norske myndigheter og gjør det vanskeligere å forsvare investeringer i Norge – både for norske og utenlandske aktører.
Politisk risiko er ikke et nytt begrep, men det har fått ny aktualitet. Når staten kan endre spillereglene ensidig, uten forvarsel og i strid med tidligere signaler, blir det en risikofaktor som må prises inn i alle investeringer. Det kan føre til at kapital søker seg til andre land med mer forutsigbare rammevilkår.
I en tid der Norge trenger investeringer i grønn energi, teknologi og industri, er det avgjørende at staten opptrer som en stabil og pålitelig partner. Uforutsigbare skattegrep og brutte løfter underminerer dette samarbeidet – og kan i verste fall bremse det grønne skiftet.
