Derfor holder renten seg høy. Når staten bruker mer, betaler husholdningene gjennom høyere rente
Bilde for illustrasjon
Debatten om rentenivået i Norge har lenge vært dominert av Norges Bank. Men i stadig større grad rettes søkelyset også mot regjeringens finanspolitikk. DNBs meglerhus DNB Carnegie er blant dem som nå sier det tydelig: Det er ikke bare sentralbanken som holder rentene oppe – regjeringens pengebruk bidrar aktivt til det samme.
Det blir brukt såpass mye penger over offentlige budsjetter at det gir et årlig puff inn i økonomien, sier sjeføkonom Haugland i DNB Carnegie.
Økonomien styres i praksis av to verktøy: Finanspolitikken, som regjeringen styrer gjennom pengebruk og skatter, og pengepolitikken, som Norges Bank styrer gjennom renten. Når finanspolitikken er ekspansiv, øker etterspørselen i økonomien. Flere er i arbeid, lønningene presses opp og bedriftene får rom til å øke prisene. Resultatet er høyere inflasjon.
Da må Norges Bank bremse – og det eneste verktøyet banken har, er renten.
Problemet oppstår når disse to politikkområdene trekker i hver sin retning. Regjeringen holder aktiviteten oppe, mens sentralbanken forsøker å dempe den. Konsekvensen blir at renten må settes høyere – og holdes høyere lengre – enn om finanspolitikken var strammere.
Sterk lønnsvekst forsterker presset. Når lønningene øker raskere enn produktiviteten, stiger kostnadene i bedriftene, og prisene følger etter. Det gir et varig innenlandsk inflasjonspress som ikke forsvinner av seg selv.
Til slutt er det husholdningene som merker dette tydeligst. Høy rente betyr dyrere boliglån og mindre økonomisk handlingsrom. DNB Carnegie peker derfor på at rentenivået ikke bare er et resultat av sentralbankens valg, men også av politiske prioriteringer.
Så lenge staten gir økonomien et årlig puff, vil Norges Bank måtte holde bremsen på. Høye renter er dermed ikke bare pengepolitikk – det er også prisen av finanspolitikken som føres.
