Er kuttet starten på slutten for folkehøgskolene?
Illustrasjonsbilde
Regjeringens forslag om å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent har skapt sterke reaksjoner. Folkehøgskolerådet advarer om at konsekvensene kan bli dramatiske, mens regjeringen mener det handler om rettferdig behandling av elever og studenter.
Forslaget betyr ikke at elevene får mindre penger tilgjengelig gjennom Lånekassen, men at en langt mindre del av støtten blir omgjort til stipend. Resultatet er at unge som velger folkehøgskole kan sitte igjen med betydelig høyere gjeld enn i dag.
Kritikerne frykter at dette vil føre til færre søkere. For mange familier kan det bli vanskeligere å forsvare et år på folkehøgskole når året verken gir studiepoeng eller inngår i en grad. Dersom elevtallet faller, kan flere skoler få alvorlige økonomiske problemer.
Folkehøgskolerådet mener så mange som 25 av landets 77 folkehøgskoler kan være truet dersom både stipendkuttet og regjeringens foreslåtte endringer i tilskuddsordningen blir vedtatt.
Regjeringen avviser på sin side at målet er å svekke folkehøgskolene. Begrunnelsen er at elever på folkehøgskole ikke bør få en gunstigere stipendordning enn studenter som tar årsstudier ved universiteter og høyskoler.
Likevel stiller mange spørsmål ved hvorfor regjeringen igjen fremmer et forslag som Stortinget stoppet i fjor. Skeptikerne mener kuttet kan være første steg i en utvikling der folkehøgskolene får mindre statlig støtte og må bli mer avhengige av egenbetaling fra elevene.
Om forslaget blir stående gjenstår å se. Men én ting er klart: For mange folkehøgskoler handler denne saken ikke bare om stipend, men om selve framtiden til en av Norges mest særpregede skoleformer.
