Evaluering: Fritt skolevalg har fungert godt i Buskerud
To år etter at Buskerud innførte fritt skolevalg, viser en ny evaluering at ordningen har fungert stabilt og uten de store endringene mange fryktet. Elevene får fortsatt i stor grad oppfylt ønskene sine, samtidig som de fleste velger skoler i sitt eget nærmiljø.
Da Buskerud fylkeskommune ble gjenopprettet i 2024, gikk fylkespolitikerne bort fra nærskolemodellen som gjaldt i Viken og innførte fritt skolevalg med reisebegrensning. Ordningen gir elever mulighet til å søke videregående opplæring ved alle offentlige skoler i fylket.
Nå viser evalueringen av de to første årene at endringen har gitt små utslag både på søkermønster, elevfordeling og skolevalg.
Evalueringen viser at inntaksordningen vår fungerer godt. Elever får i stor grad førsteønsket sitt oppfylt, sier Simen Murud (H), leder av hovedutvalg for opplæring i Buskerud fylkeskommune.
Et av de viktigste funnene er at andelen elever som får innfridd sitt førstevalg fortsatt er svært høy. I 2023 fikk 86 prosent plass på sitt foretrukne tilbud, mens andelen har ligget mellom 84 og 85 prosent etter innføringen av den nye ordningen.
– Forskjellene er små og ligger innenfor det som kan forventes fra år til år, sier Jørn Ellingsen, leder for inntak, dimensjonering og vurdering i fylkeskommunen.
Et spørsmål mange stilte da ordningen ble innført, var om flere elever ville reise langt for å gå på skole andre steder i fylket. Tallene viser imidlertid at dette i liten grad har skjedd.
Andelen elever som går på skole utenfor egen kommune har vært relativt stabil, og ved flere skoler har den faktisk falt noe. Det tyder på at nærhet, reisetid og etablerte skolevalg fortsatt betyr mest for ungdommene når de søker videregående opplæring.
– Rapporten viser at svært få benytter seg av muligheten til å bytte ut nærskolen. Det er ikke overraskende, for mange er fornøyde med tilbudene som finnes lokalt. Samtidig er det viktig at elever som ønsker et miljøskifte eller en ny start, har den muligheten, sier Murud.
Evalueringen viser også at skolene i stor grad har beholdt sine posisjoner. Skoler som var populære før omleggingen, er fortsatt populære, mens skoler med lavere søkertall har opplevd omtrent samme etterspørsel som tidligere.
Det er heller ikke funnet tegn til at fritt skolevalg har ført til større faglige forskjeller mellom skolene. Karaktergrensene varierer noe fra år til år, men rapporten finner ingen tydelig sammenheng mellom disse endringene og den nye inntaksordningen.
Samtidig peker evalueringen på at enkelte forskjeller mellom skolene fortsatt eksisterer. Noen skoler har høyere andel elever med behov for særskilt tilrettelegging eller språkopplæring enn andre. Dette gir ulik ressursbruk og kan påvirke behovet for bemanning og oppfølging.
Rapporten konkluderer likevel med at dette i hovedsak skyldes strukturelle forhold og elevsammensetning, og ikke selve ordningen med fritt skolevalg.
Den samlede vurderingen er derfor at innføringen av fritt skolevalg i Buskerud så langt har gitt en stabil utvikling, uten store endringer i hvordan elevene søker eller fordeler seg mellom skolene. Evalueringen tyder samtidig på at ordningen gir flere valgmuligheter for dem som ønsker det, samtidig som de fleste fortsatt velger skoler nær hjemstedet.
