Folkehelseundersøkelsen: En av fire i Buskerud har dårlig råd
Illustrasjon som viser andelen som opplever at det er vanskelig å få økonomien til å strekke til, fordelt på kjønn og alder. For både kvinner og menn er andelen høyest i aldersgruppen 30–39 og lavest blant dem som er 80 år eller eldre. Foto: Pixabay / Folkehelseinstituttet / Buskerud fylkeskommune
Flere opplever økonomiske utfordringer
Personer som opplever egen økonomi som vanskelig, rapporterer gjennomgående dårligere helse, mer psykiske plager, økt ensomhet, mindre sosial støtte og lavere livskvalitet enn de som har god økonomi.
– Det er bekymringsfullt at andelen som sliter med å få økonomien til å strekke til har økt betydelig siden 2021 – fra 19,3 til 26,6 prosent, sier Daniel Inglis, seksjonsleder for samfunn og folkehelse i Buskerud fylkeskommune.
22 500 personer i Buskerud deltok i Folkehelseundersøkelsen 2025, som ble gjennomført mot slutten av fjoråret.
Jobber for økt innenforskap
Buskerud fylkeskommune arbeider aktivt med å styrke innenforskap, et av hovedmålene i Buskerudplanen som ble vedtatt i fylkestinget 18. juni.
– For å lykkes med å skape trygge og inkluderende lokalsamfunn, er vi avhengige av godt tverrfaglig samarbeid og effektiv bruk av ressursene våre, sier Kristin Gjerde.
Hun understreker også kommunenes viktige rolle i arbeidet, og oppfordrer dem til å ta i bruk resultatene fra undersøkelsen.
Tydelige forskjeller i helse og levekår
Undersøkelsen viser at forskjellene i helse og livskvalitet særlig henger sammen med alder, utdanningsnivå og opplevd husholdningsøkonomi.
– De som strever økonomisk rapporterer oftere psykiske plager, ensomhet og helseproblemer som påvirker hverdagen. De har også oftere ugunstige levevaner, som daglig røyking og fedme, sier Inglis.
Han peker på at opplevelsen av økonomisk handlingsrom fremstår som den enkeltfaktoren som i størst grad forklarer variasjoner i helse, livskvalitet og levekår i datamaterialet.
Samtidig er det store forskjeller mellom kommunene i Buskerud. Om lag sju av ti innbyggere oppgir at de trives godt i nærmiljøet, og de fleste opplever god tilgang til natur- og nærmiljøressurser.
Likevel avdekker undersøkelsen betydelige ulikheter i helse, livskvalitet og levekår mellom ulike grupper i befolkningen.
Behov for langsiktig innsats
Resultatene understreker behovet for å redusere økonomiske belastninger og sosial ulikhet som en del av et langsiktig folkehelsearbeid. Dersom de økonomiske forskjellene fortsetter å øke, kan det få konsekvenser for både helse, trivsel og deltakelse i samfunnet.
– Folkehelseundersøkelsen gir et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å styrke livskvalitet og øke innenforskap, sier Kristin Gjerde (Frp), leder av hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse.
Gjerde holdt innledningen da resultatene fra undersøkelsen ble presentert for kommunene i Buskerud sist fredag.
