Hvem betaler prisen for dyrere drivstoff?
Drivstoffavgiftene er tilbake, og for mange merkes det direkte på lommeboka. Det politiske flertallet som vedtok det midlertidige avgiftskuttet i vår, bestemte samtidig at ordningen skulle opphøre 1. september.
Høyre har gjort det klart at partiet ikke ønsker å videreføre kuttet, og viser i stedet til lavere skatter som en bedre løsning for folks økonomi.
Men spørsmålet er hvem som faktisk rammes av de høyere drivstoffprisene.
For lavtlønnede, minstepensjonister og barnefamilier i distriktene er bilen ofte ikke et valg, men en nødvendighet. Mange er avhengige av bil for å komme seg til jobb, lege, butikk og fritidsaktiviteter. Når drivstoffet blir dyrere, finnes det sjelden et alternativ.
Samtidig er det nettopp disse gruppene som ofte har minst å gå på økonomisk. For dem kan flere hundre kroner ekstra i måneden til drivstoff være forskjellen på en stram økonomi og en økonomi som ikke går opp.
Argumentet om skattekutt møter også en utfordring: De som betaler lite skatt fra før, får gjerne mindre igjen av slike lettelser enn personer med høyere inntekt. Da blir spørsmålet om skattekutt faktisk kompenserer for økte drivstoffutgifter for dem som har minst.
Debatten handler derfor ikke bare om avgifter og skatter. Den handler om hvorvidt politikken treffer dem som er mest avhengige av bilen og som samtidig har den svakeste økonomien.
For mange i distrikts-Norge er det nettopp disse som nå betaler den høyeste prisen.
