Kjernekraftutvalget utfordres: Hvor er planen for fremtidens kraftbehov?
Norge trenger mer kraft. Det er de fleste enige om. Industriutvikling, elektrifisering og befolkningsvekst vil kreve betydelig mer stabil energi i tiårene som kommer. Likevel velger Kjernekraftutvalget å avvise kjernekraft som et aktuelt alternativ, samtidig som flere av våre nordiske naboer går i motsatt retning.
Det mest oppsiktsvekkende er ikke at utvalget mener kjernekraft er dyrt eller tidkrevende. Det oppsiktsvekkende er at utvalget i liten grad utfordrer sine egne alternativer med samme kritiske blikk.
Sverige satser på ny kjernekraft. Finland bygger videre på sin kompetanse og kapasitet. Danmark har startet en ny debatt om avanserte kjernekraftteknologier og små modulære reaktorer (SMR). I store deler av Europa handler diskusjonen ikke lenger om kjernekraft skal vurderes, men hvordan den kan inngå i fremtidens energimiks.
I Norge virker det som om konklusjonen er at vi skal satse på «mer av det vi allerede gjør».
Men hvor er analysen av risikoen ved denne strategien?
Hvor er vurderingen av konsekvensene dersom vindkraft møter økende lokal motstand? Hvor er kostnadene ved stadig større nettutbygginger? Hvor er analysen av naturinngrepene som følger av nye kraftprosjekter? Og hvor er vurderingen av hva som skjer dersom kraftbehovet vokser raskere enn dagens prognoser?
SMR-teknologi er ikke en løsning på morgendagens kraftbehov. Men den kan være en løsning for behovene om 15 eller 20 år. Nettopp derfor burde Norge nå bygge kompetanse, regulatoriske rammer og erfaring gjennom konkrete prosjekter, ikke bare rapporter.
Utvalget ber Norge vente. Problemet er at all kompetansebygging starter med en beslutning om å begynne. Dersom vi alltid venter til teknologien er moden, risikerer vi å stå igjen på perrongen mens andre land tar ledelsen.
Debatten burde ikke handle om Norge skal bygge kjernekraft i morgen. Den burde handle om hvorfor vi som energinasjon velger å lukke døren til en teknologi våre nordiske naboer ønsker å holde åpen.
Det er ikke kjernekraft som er den største risikoen.
Den største risikoen er å tro at dagens løsninger alene vil være nok til å møte morgendagens kraftbehov.
