Når en bomregning blir dobbelt så dyr – er det virkelig rimelig? Nok et EU krav
Bilde kun for illustrasjon
Dette er en situasjon flere næringsdrivende kan kjenne seg igjen i. En bomregning kommer inn, den blir liggende litt for lenge i en travel hverdag, og når den dukker opp igjen, har beløpet økt kraftig. Ikke fordi det er kjørt mer, men fordi det er lagt på et såkalt «EU‑gebyr».
Da er det naturlig å stille spørsmålet: Er dette egentlig rimelig?
Selvsagt skal regninger betales i tide. Det er det bred enighet om. Men vi lever også i en virkelighet der fakturaer kommer både på papir og digitalt, systemer ikke alltid spiller på lag, og små feil skjer. Det må et godt system tåle. I stedet møter man et gebyr som slår inn automatisk, uten vurdering, uten skjønn, og ofte på et nivå som står i dårlig forhold til det opprinnelige beløpet.
Når et tillegg kan nærme seg halve fakturaen, oppleves det ikke lenger som en rimelig kompensasjon for arbeid. Det oppleves som en straff. Og det er her systemet begynner å miste legitimitet.
Dette rammer ikke de store aktørene mest. Det rammer små og mellomstore bedrifter – de samme som vi er avhengige av for lokale arbeidsplasser og aktivitet. For dem handler dette ikke om betalingsvilje, men om praktisk hverdag. Likevel er reaksjonen lik hver gang.
Det vises gjerne til at dette er regler, og at de følger et europeisk regelverk. Men regler må også oppleves som rettferdige. Når de ikke gjør det, svekkes tilliten. Da skaper man frustrasjon i stedet for forutsigbarhet.
Dette handler ikke om å slippe unna ansvar. Det handler om balanse. Gebyrer må stå i forhold til beløpene de gjelder, og det må være rom for sunn fornuft i møte med vanlige situasjoner.
For til syvende og sist er det et enkelt prinsipp som bør gjelde:
Regler skal fungere i praksis – ikke bare på papiret.
