Når regelverket blir for dyrt å følge
Bilde for illustrasjon
Det snakkes mye om verdiskaping i Norge. Men det snakkes for lite om hva det faktisk koster å drive en bedrift i dag – ikke bare i skatt, men i krav, regler og rapportering.
For mange små og mellomstore bedrifter har belastningen nå blitt for høy.
Det er ikke én regel som er problemet. Det er summen.
En bedrift med rundt ti ansatte kan bruke flere hundre tusen kroner i året på regnskap, rapportering, systemer, kurs og kontroller. Enda viktigere er tiden som forsvinner. Når nøkkelpersoner bruker én dag i uken på papirarbeid, flyttes store ressurser bort fra det som skaper verdi.
Dette får konsekvenser.
Bedrifter lar være å vokse, lar være å ansette – og noen gir opp. Ikke fordi de mangler vilje eller kunder, men fordi belastningen blir for stor.
En viktig del av utviklingen henger sammen med EØS. Regelverket i EU legger i dag føringer for store deler av norsk næringsliv, særlig innen arbeidsliv, transport, miljø og finans. Norge skal ikke bare ta inn nye regler, men også implementere og følge dem opp. I tillegg legges det ofte på ekstra nasjonale krav.
For den enkelte bedrift spiller det liten rolle hvor kravene kommer fra.
Det er summen som avgjør.
Samtidig forventer vi mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Da må vi også tørre å stille spørsmålet: Hvor mye regelverk tåler norsk næringsliv før vi begynner å svekke det vi ønsker å bygge opp?
Dette handler ikke om å fjerne nødvendige regler. Det handler om balanse.
For hvis det blir viktigere å håndtere systemet enn å drive bedrift,
er vi på feil vei.
