Velferdens pris – og vårt ansvar. Stor økning i folketrygdens samlede utgifter

Neste år er folketrygdens samlede utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett anslått til hele 665 milliarder kroner. Det er en økning på 38 milliarder fra året før. Dette er tall som bør få oss alle til å stoppe opp og tenke: Hvordan skal vi sikre velferden – også for kommende generasjoner?

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har rett når hun sier at velferden ikke er selvsagt. Den er et spleiselag. Men når utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd, sykepenger og alderspensjon vokser kraftig, må vi spørre: Har vi råd til å fortsette som før? De raskest voksende er AAP og uføretrygd.

Utgiftene til AAP alene er ventet å bli 55,9 milliarder kroner, en økning på 5,8 milliarder. Uføretrygden stiger med 8 milliarder til 140,6 milliarder, og alderspensjonen med 16 milliarder til 352,1 milliarder. Dette er ikke bare tall – det er et signal om at stadig flere står utenfor arbeidslivet.

Samtidig er det positivt at sykefraværet ser ut til å ha stabilisert seg, med nedgang i andre kvartal. Men nivået er fortsatt for høyt, og vi må gjøre mer for å få folk tilbake i arbeid.

Regjeringen har varslet tiltak for å få flere i jobb og færre på trygd. Det er helt nødvendig. For veksten i folketrygdens utgifter er ikke bærekraftig. Vi må tenke nytt, handle klokt og sørge for at velferdsstaten fortsatt kan gi trygghet – både i hverdagen og når livet butter imot.

Vi trenger flere i arbeid. Vi trenger færre på trygd. Og vi trenger en politikk som gjør det mulig.

– Velferdens pris er høy. Men ansvaret for å sikre den er vårt.