Ringerike sykehus bygges ned bit for bit – nå rammes også det urologiske tilbudet
Online
Ringerike sykehus er i ferd med å forvitre. Ikke gjennom én stor beslutning om nedleggelse, men gjennom en serie små, strategiske kutt som samlet sett svekker sykehusets bæreevne. Kuttene som nå gjøres rammer både akuttberedskap, sengekapasitet – og spesialistmiljøer som det urologiske fagområdet.
Ved nyttår ble åtte sykepleierstillinger fjernet og seks sengeplasser kuttet, som følge av økonomisk underskudd i Vestre Viken HF.
Ledelsen hevder at dette ikke påvirker pasientsikkerheten. De ansatte sier noe helt annet: Belastningen øker, pasientene er sykere, og beredskapen er i ferd med å svekkes dramatisk.
Samtidig har sykehuset gjennom flere år hatt perioder der senger og rom må stenges, og pasienter plasseres på ganger, kontorer og treningsrom, slik lokale medier har dokumentert.
Dette skjer ikke i et vakuum. Det skjer fordi sykehuset ikke har nok ansatte, nok senger eller nok ressurser.
Et urologisk tilbud under press
Ringerike sykehus har urologiske spesialister og behandlingstilbud i dag, men fagmiljøet er under betydelig press. Når sengeplasser og stillinger fjernes, rammer det alle fagområder – også de som allerede er sårbare. Et svekket tilbud betyr:
lengre ventetid for pasienter med urologiske tilstander
økt press på polikliniske ressurser
større risiko for at pasienter må sendes til Drammen eller andre sykehus
gradvis tap av fagmiljø, som igjen gjør rekruttering nesten umulig
Og nettopp slik starter det: Ikke med en formell nedleggelse, men med en gradvis svekkelse som gjør avdelingen stadig mindre bærekraftig. Til slutt blir det «naturlig» for helseforetaket å flytte funksjoner.
Det er denne utviklingen vi ser konturene av nå.
Et lokalsykehus som mister grunnmuren
Ringerike sykehus dekker et enormt område: Ringerike, Hole, Hallingdal og deler av Innlandet – totalt over 87 000 mennesker.
Dette er et av Norges mest geografisk krevende opptaksområder. Avstandene er store. Ambulansene bruker tid. Vinteren skaper ytterligere utfordringer.
Når senger fjernes her, rammer det langt flere enn Hønefoss.
At sykehuset nå svekkes gjennom stillingskutt og sengekutt, samtidig som pasienttrykket øker, er ikke bare uklokt – det er direkte uforsvarlig.
To virkeligheter: én på papiret, en annen i korridorene
På papiret investerer Vestre Viken i nye bygg og modernisering. Det ble brukt over 236 millioner kroner på bygningsmasse, blant annet til utvidelse av operasjonsavdelingen på Ringerike i 2024.
I praksis:
Pasienter ligger på gangen.
Rom stenges.
Stillinger kuttes.
Avdelinger presses mot minimumsdrift.
Flotte bygg hjelper lite når det ikke finnes nok ansatte til å behandle pasientene som kommer inn dørene.
Dette er ikke effektivisering. Dette er nedbygging.
Når politikerne ikke reagerer, når foretaket sminker kuttene som «omlegging», og når befolkningen ikke mobiliserer, blir nedbyggingen enklere å gjennomføre.
Det er slik lokalsykehus dør: sakte. I stillhet. Gjennom kutt som til slutt gjør et fullverdig tilbud umulig.
Og nå er det det urologiske tilbudet – blant andre – som står i fare for å smuldre bort dersom utviklingen fortsetter.