Bilistene betaler stadig økende pris – mens Sverige kutter avgiftene
Hvorfor er det slik at norske bilister må betale over 20 kroner literen, mens naboene i Sverige fyller tanken for flere kroner mindre? Svaret er enkelt: avgifter. Og det er politiske valg som gjør forskjellen.
Avgiftsgapet som koster
I Norge utgjør avgiftene på drivstoff over halvparten av prisen.
Veibruksavgift, CO₂-avgift og moms legger til rundt 8–9 kroner per liter. I Sverige? Rundt 5–6 kroner.
Det er ikke fordi bensin er billigere å produsere der – det er fordi svenskene har valgt å skjerme bilistene.
De har kuttet bensinavgiften med 1,64 SEK, dieselavgiften med 0,43 SEK og redusert biodrivstoffkravet til EU-minimum.
Resultatet? Prisene har falt med flere kroner per liter.
Norge velger motsatt vei
Her hjemme brukes avgiftene som klimapolitisk verktøy og inntektskilde. Det er forståelig at vi må redusere utslipp, men når bilistene opplever å bli ranet ved pumpen, må vi spørre: er det rettferdig at avgiftene er så høye at folk kjører til Sverige for å fylle tanken?
Konsekvensene av politikken
- Grensehandel øker – norske kroner havner i svenske kasser.
- Press på distriktene – der bilen er en nødvendighet, ikke et valg.
- Svekker tilliten – når folk opplever at avgiftene ikke står i forhold til nytten.
Hvem regulerer?
Prisene settes av markedet, men avgiftene bestemmes av Stortinget. Konkurransetilsynet passer på at selskapene ikke samarbeider om pris, men de kan ikke gjøre noe med avgiftsnivået. Det er et politisk ansvar.
