Buskerud løfter i lag – En invitasjon til felles interessepolitisk mobilisering. Fylkesordfører Tore Opdal Hansen sitt brev til den nye Buskerudbenken på Stortinget hvor Ringeriksbanen, Eggemoen-Nymoen og Treklyngen nevnes.

Buskerud løfter i lag – En invitasjon til felles interessepolitisk mobilisering

Et Buskerud i bevegelse og et Norge i endring

Vi står ved starten av en fremtid som vil preges av store strukturelle endringer. Den
demografiske utviklingen, kampen om arbeidskraften og rask teknologisk utvikling
utfordrer både kommuneøkonomien og samfunnsutviklingen.
I denne situasjonen er samarbeidet med dere på Buskerudbenken viktigere enn
noen gang. Skal vi lykkes med å møte de store endringene som preger både
kommuner, næringsliv og arbeidsliv, må vi ha en felles forståelse av utfordringsbildet
og en samordnet retning for utviklingen av Buskerud.
Det er avgjørende at vi på alle nivåer, nasjonalt, regionalt og lokalt, arbeider etter
det samme veikartet. Da kan vi samle ressursene, prioritere klokere og bruke den
samlede politiske kraften til å styrke Buskerud i et langsiktig perspektiv.
Dette notatet er derfor ikke bare en orientering, men en invitasjon til felles politisk
mobilisering og til et tettere samarbeid mellom stortingsrepresentanter,
fylkeskommune og kommuner for å sikre verdiskaping, velferd og beredskap i hele
Buskerud.

Buskerud er et fylke som løfter i lag

Siden etableringen av nye Buskerud fylkeskommune i januar 2024 har vi, sammen
med kommuner, næringsliv, utdanningsmiljøer og frivillighet, bygget en
samarbeidskultur som gir resultater. Gjennom den regionale planstrategien Med
hjerte for Buskerud, planprogrammet for Buskerudplanen og partnerskap i
regionråd, kompetanseforum og Buskerudkonferanser, samler vi fylket om felles mål
og handling.
I januar hvert år arrangerer vi Buskerudkonferansen med bred politisk og
administrativ representasjon fra kommunene. Du skal allerede ha fått invitasjon til
neste års konferanse på Bøseter, Norefjell, torsdag 8. og fredag 9. januar. Hvis ikke
håper vi du reserverer tidspunktet.
Hvert år i mai besøker vi, i politisk og administrativ ledelse, alle 18 kommuner for
direkte dialog om lokale prioriteringer. Dette er blitt en arbeidsform som styrker
samarbeidet og gjennomføringsevnen i hele fylket.
Vi står fast ved vår visjon: Vilje til utvikling i fellesskap.

Rammebetingelser og økonomisk situasjon

Statens budsjetter vokser kraftig, men prognosen er at kommunesektoren ikke
styrkes. Vi har en rik stat, men stadig flere fattige kommuner og fylkeskommuner.
Kommunesektoren hadde i fjor et samlet underskudd på 15 milliarder kroner, og 26
kommuner står allerede på ROBEK-listen. KLP anslår at 50–60 kommuner kan være
på listen i 2025, og at tallet kan nærme seg 100 i 2027.
Styringstrykket fra staten er høyt, og det kommer stadig nye utredninger og
lovforslag. Et aktuelt eksempel nå er høringen om ny kulturminnelov. Oppdatert
kulturlovgivning og nye forskrifter løfter forventningene til lokalt og regionalt nivå,
men uten samtidig og tilstrekkelig finansieringsopptrapping blir gapet mellom ansvar
og midler en vedvarende interessepolitisk konfliktlinje. Den er med på å forsterke
spenningene mellom kommuner og fylkeskommuner. Selv om utredningsinstruksen
krever vurdering av konsekvenser for kommunal sektor, sikrer den ikke at
lokaldemokratiske hensyn veier tungt nok. Det som virker positivt nasjonalt, kan i
praksis svekke lokalsamfunn og lokaldemokratiet.
Flere kommuner har tømt sine fond. Flere kommuner i Buskerud, blant dem Flesberg
og Nesbyen, er på ROBEK, Flesberg har arbeidet en stund for å komme ut, mens
Nesbyen nå arbeider for å få kontroll over situasjonen. Kongsberg og Øvre Eiker har
en krevende økonomisk situasjon.
Buskerud fylkeskommune har selv hatt en krevende økonomisk situasjon etter
delingen av Viken. Gjennom tett samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og
ansatte har vi gjennomført en nødvendig omstilling på 210 millioner kroner i 2024–
2025, med planlagte ytterligere kutt innen 2028. Det har selvfølgelig gått på
bekostning av tilbudet vi leverer. Samtidig holder vi fast på vårt utviklingsoppdrag i
partnerskap med kommunene.

Urettferdige rammevilkår

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene, innført i 2024 ga Buskerud en svak
startposisjon. Våre beregninger for 2026 viser at Buskerud får om lag 15 700 kroner
per innbygger i frie inntekter, mens landsgjennomsnittet ligger på rundt 18 300
kroner.
Vi skal levere de samme tjenestene med samme kvalitet, men med vesentlig lavere
ressurser. Hadde Buskerud hatt gjennomsnittsnivået for fylkene, ville det gitt over
700 millioner kroner mer hvert år å bruke på tjenester til fylkets innbyggere.
Dette gir et skjevt utgangspunkt for et fylke med store regionale forskjeller og høy
verdiskaping. Buskerud har både distrikter med lang avstand til tjenester og
byområder med sterk befolkningsvekst. Dagens modell fanger ikke godt nok opp
slike variasjoner. Vi mener derfor at inntektssystemet må justeres slik at Buskerud får
et mer rettferdig og bærekraftig økonomisk grunnlag for å levere på sine lovpålagte
oppgaver.
Regjeringen har varslet en evaluering av inntektssystemet, men først i 2027. Det er
positivt at dette kommer, men etter vårt syn for sent til å møte de utfordringene
Buskerud står i allerede nå. Vi forstår at enkelte fylker har særskilte kostnader knyttet
til fergestrekninger og et omfattende veinett, men stiller oss kritisk til at
sosiodemografiske forhold som befolkningssammensetning, levekår og
utdanningsnivå ikke inngår som kriterier i fylkenes fordelingsmodell. Det taper
Buskerud på. For ordens skyld opplyser vi om at det er et forhold vi har tatt opp med
Kommunal- og distriktsdepartementet.

Et Norge i miniatyr og et Buskerud fullt av muligheter

Buskerud rommer både by og bygd, industri og reiseliv, landbruk, energi og
høyteknologi. Mangfoldet er vår styrke når vi drar i samme retning.
Gjennom Buskerudkonferansene i 2024 og 2025 har vi samlet ordførere,
kommunedirektører og stortingsrepresentanter til felles prioriteringer. Ut fra dette
samarbeidet har vi definert tre samfunnsoppdrag som ramme for Buskerudplanen:
   1. Mer innenforskap
   2. Omstilling og verdiskaping
   3. Bevaring av natur- og kulturverdier
Buskerudplanen skal vedtas i 2026 og skal ikke bli en hylleplan, men et
styringsverktøy for samspill og gjennomslag både regionalt og nasjonalt.
Fylkesplanen har som kjent et 12-års perspektiv.

Kampen om arbeidskraften – kunnskapsgrunnlag og handling

Buskerud fylkeskommune lanserte i oktober 2024 rapporten Fremtidens
kompetansebehov i Buskerud, utarbeidet av Menon Economics.
Hovedfunnene er tydelige:
• Vi risikerer å gå tom for hender før vi går tom for penger
• Betydelig underdekning i helse og omsorg innen 2035
• Økende behov for fagarbeidere innen industri, bygg, reiseliv og grønn
omstilling
• Over 5 300 unge voksne står utenfor skole og arbeid i Buskerud
For å omsette kunnskap til handling etableres Regionalt kompetanseforum Buskerud
i 2026. Det blir en varig arena for samarbeid mellom utdanning, arbeidsliv,
kommuner og statlige aktører, med mål om en mer treffsikker kompetansepolitikk
som fremmer fellesskap, verdiskaping og deltakelse.
Det er avgjørende at vi nå arbeider strategisk for å få flere innenfor arbeidslivet og
færre utenfor, og samtidig sørger for at både privat og offentlig sektor får tilgang på
den arbeidskraften som trengs. Veksten i arbeidsstyrken flater ut, ungdomskullene
blir mindre, og flere går ut av arbeidslivet enn inn. Det gir store utfordringer for både
velferd, verdiskaping og tjenestetilbud i årene som kommer. Den utfordringen ønsker
vi i Buskerud å møte offensivt.

Levekår og ungdomskriminalitet er en voksende utfordring i Drammen

Drammen står overfor særskilte levekårsutfordringer som krever nasjonal
oppmerksomhet og samordnet innsats. Flere bydeler har vedvarende høy andel
barnefattigdom, lav sysselsetting og lavt utdanningsnivå. Dette skaper sosiale
forskjeller og øker risikoen for utenforskap blant barn og unge.
Politiet og kommunen melder om økning i ungdomskriminalitet, der stadig yngre
personer rekrutteres til kriminelle miljøer. Det arbeides målrettet for å snu
utviklingen, og flere tiltak viser positive resultater.
Det er behov for forsterket nasjonal innsats gjennom tverrsektorielle tiltak som
kombinerer forebygging, oppfølging og inkludering:
• Økt statlig støtte til målrettet ungdomsinnsats i utsatte områder
• Bedre samordning mellom politi, barnevern, skole og arbeidsliv
• Tydelig prioritering av forebyggende arbeid i samarbeidet mellom stat,
kommune og fylkeskommune
Når levekårsutfordringene blir for store i Drammen, merkes det i hele fylket. Vi må
derfor stå sammen om å bygge sterke lokalsamfunn og sikre at flere unge får
muligheter, ikke merkelapper.

Kommunene og ansvaret for ukrainske flyktninger

Om lag 100 000 ukrainske flyktninger er bosatt i norske kommuner. Innsatsen i
Buskerud har vært imponerende, men mange kommuner frykter store økonomiske
utfordringer når statlige integreringstilskudd fases ut. Den situasjonen vet vi
kommer, men kommunene frykter at de vil stå alene med den krevende situasjonen.
Ved utgangen av mai 2024 var kun 22,7 prosent av ukrainske flyktninger i arbeid
(kilde: IMDi). Ål kommune kan alene vise til resultater på over 80 prosent. De som
ikke kommer i jobb, risikerer å stå uten trygderettigheter og bli avhengige av
kommunenes sosialhjelp.
For en familie på fire kan dette utgjøre 330 000–400 000 kroner per år, og i en
kommune med 50 slike familier kan eksempelvis belastningen bli opp mot 20 millioner kroner årlig. Vi kjenner ingen kommuner i Buskerud som enkelt tar en slik
utgiftsøkning i en fra før anstrengt økonomi.
Erfaringene fra Ål kommune viser at språkopplæring kombinert med praksis gir gode
resultater. Kommunene trenger bedre rammevilkår, mer fleksible tilskudd og støtte
fra Staten til en fase to i integreringen. Norge skal stille opp for mennesker på flukt,
men på en måte som gir resultater både for flyktningene og samfunnet. Det krever
ansvarlighet, forutsigbarhet og statlig medansvar.

Samferdsel er grunnmuren for vekst og beredskap

For Buskerud er Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) det høyest
prioriterte samferdselsprosjektet inn mot Nasjonal transportplan. Prosjektet vil
redusere reisetiden på Bergensbanen, styrke bo- og arbeidsmarkedet og bidra til å
flytte trafikk fra fly til tog. Ny E16 vil samtidig bedre trafikksikkerhet og
framkommelighet på strekningen Skaret-Hønefoss. Prosjektet må realiseres uten
ytterligere forsinkelser. Det er vårt klare ønske.
Europavei 134 Dagslet–E18 må ferdigstilles parallelt med utvidelsen av
Oslofjordtunnelen for å sikre en trygg og effektiv øst–vest-forbindelse. Ellers vil det
bli en manglende lenke i en ellers oppgradert strekning.
I Drammen er det behov for en ny bru over Bragernesløpet til Holmen, ettersom
dagens bru har en vektbegrensning på 50 tonn. Dette gjelder veien til en nasjonal
stamnetthavn og er dermed et statlig ansvar. Av hensyn til både beredskap og
næringsliv må byggingen fremskyndes.
I Kongsbergregionen planlegger Kongsberg Defence & Aerospace å ansette om lag
500 nye medarbeidere i året. Dette forsterker behovet for bedre kollektivtilbud.
E16 Nymoen – Eggemoen er et viktig prosjekt for å avlaste Hønefoss sentrum for
biltrafikk, bedre framkommeligheten for tungtrafikken ved å unngå de bratte
Eggemobakkene og få en mer trafikksikker E16 mellom Gardermoen og Ringerike.
Utfordringene med kostnadsøkningen innen kollektivtransport og det store
vedlikeholdsetterslepet vi har på fylkesveinettet i Buskerud er noe alle
fylkeskommuner står overfor. Prisstigningen på kollektivtransport er langt høyere enn
det vi får kompensert. Det betyr enten et dårligere tilbud, høyere billettpriser eller en
kombinasjon. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei i Buskerud er større enn fylkets
budsjett. Etterslepet på fylkesveier i Buskerud er på hele 4,7 milliarder kroner.
Buskerud har lenge arbeidet for to tog i timen til Kongsberg, og det bør realiseres.
Vi gleder oss over at det nye sykehuset på Brakerøya har åpnet, men det er uheldig
at bare to tog i timen stopper der og begge starter i Drammen. Tog fra både
Kongsberg og Vestfoldbanen bør ha naturlig stopp på Brakerøya, slik det opprinnelig
ble forespeilet og at de som arbeider i området kan bruke tog til/fra arbeid.
Vi ser også at halvering av avganger ved Steinberg stasjon vil bidra til økt bilkjøring,
noe som vanskeliggjør at vi når 0-vekstmålet i biltrafikken, som vi har sammen med
Samferdselsdepartementet og som er grunnlaget for belønningsmidler.
I Hallingdal ser det ut til, ifølge forslaget til statsbudsjett, at man ikke kommer i gang
med Veipakke Hallingdal
Det er i Statsbudsjettforslaget satt av belønningsmidler til Buskerudbyen på kr 125
mill. kr forutsatt at det inngås en avtale, mens søknaden var på kr 147 mill. Det betyr
at ambisjonene på kollektivtransport ikke kan innfris om forslaget blir vedtatt av
Stortinget. Det betyr at flere av ambisjonene for et bedre kollektivtilbud må dempes.
Det må også legges til og som nevnt at prisstigningen på kollektivtransport langt
overgår den generelle prisstigningen som vi kun er kompensert for.
God infrastruktur er grunnmuren for vekst, beredskap og innenforskap i hele
Buskerud.

Kultur og fellesskap – behov for tillit, forutsigbarhet og nasjonalt løft

Kulturpolitikken er et område hvor fylkeskommunens rolle er blitt tydelig styrket de
siste årene. Oppdatert lovverk, nye forskrifter og endringer i statlige ordninger har
skjerpet forventningene til det regionale nivået. Samtidig ser vi at ansvaret øker
raskere enn finansieringen. Uten en tilsvarende opptrapping av midler vil gapet
mellom ansvar og ressurser forbli en vedvarende interessepolitisk konfliktlinje.
Når fylkeskommunen forvalter statlige ordninger for å styrke kultur og idrett, er for
detaljerte føringer og retningslinjer til hinder for god regional politikk og
skjønnsutøvelse. Fylkene er ulike, og dette mangfoldet bør møtes med friere rammer
og tillit til regional forvaltning. Jo større handlingsrom fylkeskommunen har, desto
bedre kan midlene tilpasses lokale behov.
De regionale kulturfondene, etablert i 2025, har allerede styrket lokaldemokratisk
treffsikkerhet og regional forankring i kulturpolitikken. Samtidig foreslås det nå en
reduksjon fra 75 millioner kroner i 2025 til 40 millioner i 2026. Dette svekker både
ordningens legitimitet og de forventningene som ble skapt ved etableringen.
Evalueringer viser at kommuner og fylkeskommuner forvalter kulturmidler effektivt
og med høy kvalitet. Staten bør bygge videre på dette gjennom stabile rammer og et
løft i ordningen, ikke en reduksjon.
Midlene til regionale kulturbygg er for lave i forhold til behovene. Fylkeskommunene
forvalter ordningen med stor ansvarlighet, men ressursene står ikke i forhold til
etterspørselen. I Buskerud er køen av godkjente søknader så lang at vi ikke har
kunnet lyse ut nye midler før tidligere prosjekter er fullfinansiert. Staten bør øke
bevilgningene for å redusere etterslepet og sikre at kommuner og frivillighet får
reelle muligheter til å utvikle gode kulturarenaer for befolkningen.
Også museene står overfor betydelige utfordringer. Mange av museene i Buskerud
har store og kulturhistorisk verdifulle bygningssamlinger som krever et omfattende
vedlikeholdsløft. Etterslepet er betydelig, og fylkeskommunen forventer at staten
følger opp behovet for et nasjonalt krafttak for bevaring av kulturarven, gjerne etter
modell av Kirkeløftet. Et statlig fond for bevaring av museenes bygningsarv vil være et
viktig bidrag for å sikre framtidig vern og formidling.
Når det gjelder Vikersund Hoppsenter, Norges nasjonalanlegg for skiflyvning og
Nordens eneste skiflyvningsbakke, har senteret en sentral rolle både som
internasjonal og nasjonal arena. De siste årenes kostnadsvekst på strøm og energi,
samt økte renter og avdrag, har presset økonomien slik at ønsket drift og lovpålagt
vedlikehold ikke kan opprettholdes innenfor dagens rammer. Buskerud
fylkeskommune og Modum kommune bidrar årlig, og vi er positive til at staten har
økt tilskuddet i 2025 og 2026. Samtidig er det bekymringsfullt at midlene framstår
som midlertidige, med risiko for reduksjon fra 2027. Det er ikke mulig å drifte
nasjonalanlegget forsvarlig uten et solid og forutsigbart statlig driftstilskudd. Staten
bør derfor gjøre basisfinansieringen varig og på et nivå som står i forhold til anleggets
nasjonale rolle og reelle driftsbehov.
Brageteateret er Buskeruds regionteater, en viktig kulturinstitusjon for hele fylket.
Buskerud har få direkte finansierte institusjoner på statsbudsjettet. Statens
finansieringsandel i 2025 er bare 64%. Drammen kommune og Buskerud
fylkeskommune finansierer altså mer enn den etablerte retningslinjen for slik
virksomhet som er 70/30. Staten bør følge sin egen etablerte retningslinje for
finansiering og øke driftsfinansieringen til Brageteateret til 70%. Det vil sikre et
stabilt driftsnivå der Brageteateret enda sterkere enn i dag kan fylle rollen som
turnerende regionteater, styrke kunstnerisk utvikling og kvalitet og gi et enda bredere
tilbud til publikum.
Fylkeskommunen vil understreke behovet for stabilitet og forutsigbarhet i
kulturfinansieringen. Hyppige endringer og ekstraordinære bevilgninger i reviderte
budsjetter svekker den langsiktige planleggingen i kultursektoren. Kulturpolitikken
lykkes best når virkemidlene er stabile, tydelige og forankret lokalt.

Treklyngen er verdiskaping gjennom skog og sirkulær industri

Treklyngen i Hønefoss er et nasjonalt tyngdepunkt for grønn industriutvikling, med
unike forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier basert på skog,
bioøkonomi og sirkulære produksjonsprosesser. Samtidig møter miljøet nå flere
regulatoriske hindringer som truer både etablerte planer og framtidig industriell
omstilling. Fylkestinget var nylig på besøk hos dem.
Billerud Viken-saken illustrerer dette tydelig. Søknaden om utslippstillatelse for ny
fiberfabrikk ble avslått av Miljødirektoratet, til tross for at fagmiljøene COWI og
APEM dokumenterer at vassdraget er i god tilstand og at utslippet ikke vil forringe
miljøet. Fabrikken har byggetillatelse, krafttilgang og finansiering på plass, og ville
skapt regionale ringvirkninger på over to milliarder kroner årlig.
I tillegg møter bransjen strukturelle utfordringer knyttet til tilknytning til kraftnettet.
De såkalte modenhetskriteriene favoriserer kortsiktige datasenterprosjekt med høy
kapital og raske løp, mens tradisjonell industri med komplekse prosesser og lange
godkjenningsløp i praksis stenges ute. Det må være mulig å utvikle store,
bærekraftige industriprosjekter over tid uten å miste plass i kraftkøen. Det så lenge
framdrift kan dokumenteres, mener Treklyngen.
Det foreslåtte myrvernet kan få utilsiktede og svært negative konsekvenser for
industriutvikling, understreker Treklyngen. Forslaget har tilbakevirkende kraft på
vedtatte reguleringsplaner og åpner ikke for helhetsvurderinger av klima- og
naturvirkning. For Treklyngen vil dette kunne stoppe planlagte anlegg for CO₂-fangst
og biodrivstoff. Det er tiltak som alene vil kunne redusere utslipp med om lag én
million tonn CO₂ årlig.
Treklyngen ønsker en strategisk satsing for både regionen og nasjonen. For å
realisere potensialet kreves en tydelig nasjonal medspillerrolle der myndighetene
tilrettelegger for industriprosjekter som faktisk bidrar til grønn omstilling,
verdiskaping og reduserte utslipp.

Ressurskrevende tjenester for personer over 67 år er krevende for kommunene

Ordningen for ressurskrevende tjenester er avgjørende for at kommunene skal
kunne gi gode og forsvarlige tjenester til innbyggere med store og sammensatte
behov. Tjenestene omfatter ofte personer med alvorlige funksjonsnedsettelser eller
utviklingshemming, og krever betydelige personell- og driftsressurser over mange år.
Ressurskrevende tjenester for brukere over 67 år er en utfordring. Med særlig
ressurskrevende tjenester, menes de brukerne som trenger tjenester som koster
kommunen mer enn 1.692.000 kroner pr. år, pr. bruker. Det stilles ikke krav til
diagnose eller type lidelse, men omfanget av tjenester som kreves. Ordningen er i seg
selv god, da den gir kommunene tilskudd for at vi skal kunne gi et godt tjenestetilbud
til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Problemet
oppstår når brukeren fyller 67 år, da har ikke kommunen lenger mulighet til å søke
om refusjon av disse utgiftene.
I en liten kommune i Buskerud utgjør 2 brukere sitt behov 20% av det totale helseog omsorgsbudsjettet. Det greier ikke en liten kommune å bære.
La kommunene opprettholde den såkalte handlefriheten som er intensjonen ved
rammefinansieringen, ved å kompensere for de mest sårbare og særlig
ressurskrevende brukerne. Dette vil gi brukerne og kommunen mulighet til å
prioritere mest mulig rettferdig og bærekraftig. Opphev aldersgrensen for
ordningen. Den er diskriminerende og uverdig.

Vilje til å stå sammen

Buskerud er rikt på natur, industri, kultur og samarbeidsevne. Vi har vist at det er
mulig å kombinere økonomisk ansvarlighet med utviklingskraft.
Vi ber ikke om særbehandling, men om rettferdige rammevilkår som gjør at
kommunene og fylkeskommunen kan levere gode tjenester, skape verdier og bygge
trygge lokalsamfunn.
Å være innenfor handler om å delta. Vi i Buskerud er utviklingsoptimister på vegne
av innbyggerne, næringslivet og en kommunesektor som er den viktigste motoren for
velferd og verdiskaping i landet.
Vi klarer mer når vi løfter i lag. Vi ser frem til et godt samarbeid

Med vennlig hilsen
Tore Opdal Hansen
Fylkesordfører