Kommentar: Et åsted skal ikke vaskes bort
Dronebilde Drammen sykehus. Foto: Drammen sykehus
Online
Dronebilde Drammen sykehus. Foto: Drammen sykehus
Når en pasient blir drept på en lukket psykiatrisk avdeling, forventer befolkningen at alle rutiner fungerer. Det som nå kommer fram om drapet på Drammen sykehus, reiser spørsmål som fortjener klare svar.
At åstedet ble rengjort før politiet rakk fram, er i seg selv oppsiktsvekkende. Politiet beskriver selv hendelsen som potensielt svært ødeleggende for etterforskningen. Selv om den siktede har erkjent handlingen, endrer ikke det det grunnleggende prinsippet: Et åsted skal sikres, ikke vaskes.
Like alvorlig er opplysningene om at politiet først ble varslet rundt 20 minutter etter angrepet. I en sak som involverer et dødsfall, er hvert minutt viktig. Politiet må få sikre spor, dokumentere hendelsesforløpet og avklare hva som har skjedd. Derfor vil mange stille spørsmålet: Hvorfor tok det så lang tid før politiet ble kontaktet?
Saken blir ikke mindre alvorlig av at den siktede skal ha kjøpt kniven mindre enn én time før drapet, mens han var på permisjon fra den lukkede avdelingen. Hvordan kunne dette skje? Hvilke risikovurderinger lå til grunn? Hvem hadde ansvaret for vurderingene?
Familien til den avdøde fortjener svar. Det samme gjør ansatte, pasienter og alle som er avhengige av tilliten til det psykiske helsevernet.
Ingen forventer at ansatte ved et sykehus skal håndtere en slik tragedie uten press og belastning. Men nettopp derfor må rutinene være tydelige. Pårørende må kunne stole på at alvorlige hendelser håndteres korrekt. Politiet må kunne stole på at et åsted ikke blir endret før etterforskere kommer fram. Og befolkningen må kunne stole på at pasienter på en lukket avdeling er under forsvarlig oppfølging.
Nå er det opprettet undersøkelser som skal avklare hva som skjedde før, under og etter drapet. Det er nødvendig.
Men dette kan ikke ende med en rapport som plasseres i en skuff. Dersom det har vært svikt i rutiner, bemanning, varsling eller sikkerhetsvurderinger, må det få konsekvenser. Ikke for å finne syndebukker, men for å hindre at noe lignende skjer igjen.
For det mest oppsiktsvekkende i denne saken er ikke bare at et drap skjedde på en lukket psykiatrisk avdeling.
Det er at åstedet ble vasket før politiet kom. Det er et forhold som aldri burde oppstå ved et norsk sykehus.