Nytt omsorgssenter: Byutvikling eller best mulig eldreomsorg?
Hønefoss omsorgssenter
Ringerike kommune skal velge tomt til et nytt omsorgssenter med 140 sykehjemsplasser og mulighet for senere utvidelse til 170. Ni tomter har vært vurdert, men kommunedirektøren anbefaler at bare tre går videre: Hønefoss Nord, Øya og kvartalene Kvernberggata/Kongens gate.
Det kan være gode alternativer. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hva kommunen egentlig prioriterer høyest: Den beste langsiktige løsningen for eldreomsorgen, eller utviklingen av Hønefoss sentrum?
Kommunen har selv anslått at omsorgssenteret trenger en tomt på rundt 14 til 15 dekar. I tillegg til sykehjemsplassene skal det være dagsenter for 40 brukere, nærmiljøsenter, kafé, forsamlingsfunksjoner, parkering og utearealer.
Likevel anbefales kommunens egen tomt i Kvernberggata og Kongens gate videre, selv om den bare er rundt 8,5 dekar. Øya er på 14,1 dekar og ligger dermed helt i nedre kant av det kommunen mener er nødvendig.
Løsningen kan bli å bygge mer i høyden og utnytte tomtene langt tettere.
Men er det nødvendigvis den beste løsningen for et omsorgssenter?
Store tomter velges bort
Samtidig foreslås flere langt større alternativer tatt ut av prosessen.
Hvalsmoen har 50 dekar tilgjengelig og opsjon på ytterligere 50. Klækken har rundt 30 til 39 dekar. Tanbergmoen har rundt 19 dekar flatt areal og ytterligere reserveareal.
Hva skal være det viktigste kriteriet?
Et nytt omsorgssenter kan bidra til mer aktivitet i Hønefoss sentrum. Men byutvikling bør ikke overskygge hovedoppgaven: å skape et best mulig hjem for opptil 170 eldre og en god arbeidsplass som skal fungere døgnet rundt i flere tiår.
Mange ansatte og pårørende bor utenfor sentrum og er avhengige av bil. Da må vi også spørre hvor de skal parkere, og hvor mye ekstra trafikk et stort omsorgssenter vil føre inn i sentrum.
Kommunen bør derfor vurdere mer enn gangavstand til kollektivtransport og ønsket om sentrumsutvikling. Utearealer, parkering, bokvalitet, logistikk, arbeidsforhold og muligheten for framtidig utvidelse bør veie minst like tungt.
Det grunnleggende spørsmålet er derfor enkelt:
Har vi valgt de beste tomtene for framtidens eldreomsorg, eller de tomtene som passer best inn i planene for utviklingen av Hønefoss sentrum?
Det er ikke nødvendigvis det samme.
Felles for disse alternativene er at de har god plass og muligheter for framtidig utvikling.
Men de har også en annen ting til felles: De ligger utenfor sentrumssonene.
Det er nettopp dette kommunedirektøren legger betydelig vekt på. De tre anbefalte tomtene skal blant annet bidra til sentrumsutvikling, korte reiser og bedre tilgjengelighet med kollektivtransport, sykkel og gange.
Dette er gode argumenter. Et omsorgssenter blir en stor arbeidsplass, og sentral plassering kan være attraktivt både for ansatte, studenter, pårørende og besøkende.
Men spørsmålet er om dette bør veie tyngre enn areal og langsiktig fleksibilitet.
Ingen vekting, men sentrum veier tungt
Kommunestyret vedtok ni kriterier for tomtevalget. Kommunedirektøren presiserer at kriteriene ikke er vektet mot hverandre, men at hver tomt er vurdert samlet.
Samtidig skriver kommunedirektøren at beliggenhet og bidrag til byutvikling må tillegges stor betydning.
Det er nettopp her politikerne bør stoppe opp.
Dersom sentrumsbeliggenhet i praksis gis så stor betydning at store og fleksible tomter velges bort allerede i første siling, bør det kanskje sies tydelig at sentrumsplassering er et hovedkriterium.
For dette er også et politisk valg.
Et hjem, ikke bare en institusjon
Et nytt omsorgssenter skal sannsynligvis brukes i mange tiår.
Det skal ikke bare være en effektiv arbeidsplass. For mange eldre skal dette være deres siste hjem.
Da bør kvaliteter som gode uteområder, dagslys, skjermede hager, støyforhold, bomiljø, logistikk og framtidige utvidelsesmuligheter veie svært tungt.
En kompakt bygning på flere etasjer midt i byen kan være en god løsning.
Men det bør dokumenteres at den faktisk gir like gode eller bedre forhold for beboerne enn et anlegg med større tomt og mer plass rundt bygningene.
Det vet vi ikke ennå.
Kommunen skriver selv at neste fase blant annet skal verifisere om 140 plasser, framtidig utvidelse til 170, dagsenter, nærmiljøsenter, parkering og uteareal faktisk får plass på tomtene som går videre.
Dermed oppstår et naturlig spørsmål:
Hvorfor forkaste flere av de romsligste alternativene før kommunen vet sikkert at de tre gjenværende tomtene har plass til alt man trenger?
