Leder: Hvor mye mer skal vi tåle?
Bilde for illustrasjon
Fra 1. juli øker nettleien med opptil 30 prosent flere steder i landet. Det skjer samtidig som strømprisene i økende grad påvirkes av forhold utenfor Norges grenser. Resultatet er velkjent: Regningen havner hos norske husholdninger og norsk næringsliv.
For mange kommer dette på toppen av en allerede presset økonomi. Høye renter, dyr mat og generelt økte levekostnader gjør at enda en kostnadsøkning oppleves tyngre enn før. Spørsmålet melder seg med full tyngde: Hvor mye mer skal folk egentlig tåle?
Norge er bygget på tilgang til rimelig og stabil vannkraft. Likevel opplever både familier og bedrifter at strømmen blir stadig dyrere. Når nettleien i tillegg øker kraftig, forsterkes belastningen ytterligere. Det er vanskelig å forklare hvorfor en ressurs vi selv eier, skal bli stadig dyrere å bruke.
For næringslivet er konsekvensene særlig alvorlige. Strøm er en grunnleggende innsatsfaktor i store deler av norsk økonomi. Når kostnadene øker, må bedriftene enten redusere marginene eller sende regningen videre til kundene. Begge deler svekker økonomien: enten gjennom lavere lønnsomhet og færre investeringer, eller gjennom høyere priser og økt inflasjon. For eksportrettede virksomheter betyr dette i tillegg en svekket konkurranseevne.
Utviklingen er ikke tilfeldig. Norge er i dag tett koblet til det europeiske kraftmarkedet, noe som gjør oss sårbare for prissvingninger og energikriser i andre land. Samtidig øker nettleien, blant annet som følge av store investeringer i infrastruktur. For både husholdninger og bedrifter oppleves dette som en dobbelt belastning.
Dette handler ikke bare om strømregninger. Det handler om tillit. Når folk opplever at kostnadene øker raskere enn inntektene, samtidig som staten tjener betydelige beløp på høye energipriser, svekkes tilliten til at politikken faktisk er til for dem.
Samtidig ligger det an til at belastningen kan bli enda større. Når midlertidige støtteordninger fases ut, kan avgifter og kostnader knyttet til strøm øke ytterligere. Det betyr at regningen kan fortsette å vokse – også i tiden som kommer.
Politikernes oppgave er å sikre trygge rammer for både folk og næringsliv. Da må energipolitikken i større grad ta utgangspunkt i norske behov. Uten en slik kursendring risikerer vi ikke bare høyere regninger, men også svekket verdiskaping og færre arbeidsplasser.
For mange er grensen i ferd med å være nå. Spørsmålet er om de som styrer, ser det.
Skrevet av redaktør og politiker
Roger Larsen
