Mange familier presses fra alle kanter: Renter og drivstoff tærer på privatøkonomien
Bilde for illustrasjon
Norsk økonomi beskrives fortsatt som robust, og den registrerte arbeidsledigheten er historisk lav. Likevel opplever mange husholdninger at hverdagen blir stadig vanskeligere å få til å gå opp. Kombinasjonen av høye renter, dyrere mat, økte bokostnader og høye drivstoffpriser gjør at flere føler de har mindre økonomisk handlingsrom enn på mange år.
For mange familier er utfordringen ikke én enkelt utgift, men summen av flere kostnadsøkninger over tid. Etter flere år med renteoppgang har boliglån blitt betydelig dyrere å betjene, samtidig som prisveksten har gjort hverdagsutgifter som mat og transport mer kostbare. Norges Bank har tidligere pekt på at husholdninger med høy gjeld har redusert forbruket mest etter renteøkningene.
Bil er en nødvendighet for mange
I store deler av landet er bilen avgjørende for å komme seg på jobb, levere barn i barnehage og gjennomføre daglige gjøremål. Når drivstoffprisene stiger kraftig, rammer det særlig husholdninger uten tilgang til kollektivtransport.
Mange peker på at elbil ikke er et realistisk alternativ for alle. Høye innkjøpskostnader gjør at mange fortsetter å kjøre eldre bensin- og dieselbiler, samtidig som drivstoffutgiftene utgjør en stadig større del av familiebudsjettet.
For familier som allerede har store boliglån, kan kombinasjonen av økte renteutgifter og dyrere transport bli krevende. Flere forteller at de må kutte i fritidsaktiviteter, ferier og sparing for å få økonomien til å gå rundt.
Statistikken forteller ikke hele historien
Den registrerte arbeidsledigheten i Norge ligger fortsatt på et lavt nivå. Ved utgangen av 2025 var om lag 62 000 personer registrert som helt ledige, mens ytterligere 23 600 var delvis ledige og 10 900 deltok på arbeidsmarkedstiltak.
Samtidig mener enkelte at disse tallene ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen i arbeidsmarkedet. De peker på at mennesker på ulike tiltak, arbeidsavklaringspenger og andre ordninger ikke nødvendigvis kommer tydelig fram når arbeidsledigheten omtales i offentligheten.
I tillegg finnes det unge som nylig har fullført skole eller utdanning og leter etter sin første jobb uten å være registrert som arbeidsledige hos NAV. SSBs arbeidskraftundersøkelse forsøker å fange opp flere grupper enn NAVs registrerte ledighetstall, noe som forklarer hvorfor ulike målinger kan gi forskjellige inntrykk av arbeidsmarkedet.
Flere sliter med å få endene til å møtes
Selv om de fleste fortsatt klarer å betjene lånene sine, viser undersøkelser at mange husholdninger opplever økonomisk press. Flere rapporterer betalingsproblemer eller at de har svært begrenset økonomisk buffer. Rundt sju prosent av befolkningen har oppgitt at de har hatt minst ett betalingsproblem det siste året, mens en betydelig andel sier de ikke ville klart en større uforutsett utgift uten å måtte låne penger.
Økonomer peker på at dette ikke nødvendigvis betyr at Norge står foran en gjeldskrise. Derimot kan det bety at flere husholdninger må leve med mindre økonomisk trygghet enn tidligere. Norges Bank vurderer fortsatt at de fleste norske husholdninger har evne til å betjene gjelden sin, men understreker samtidig at mange må redusere forbruket som følge av økte kostnader.
Hverdagsøkonomien i fokus
Mens makrotallene fortsatt viser en relativt sterk norsk økonomi, er det mange som opplever at avstanden mellom statistikk og virkelighet øker.
For disse familiene handler ikke økonomien om veksttall eller arbeidsledighetsprosenter. Den handler om hvorvidt lønnen strekker til neste lønningsdag, om bilen kan fylles med drivstoff, og om boliglånet fortsatt kan betales dersom renten stiger enda en gang.
For stadig flere nordmenn er det nettopp hverdagsøkonomien som har blitt den største bekymringen.
