Solparkenes skjulte regning
Bilde for illustrasjon
Norges største solpark tapte nær 20 millioner kroner i sitt første hele driftsår. Likevel ønsker politikerne mer solkraft. Kritikerne stiller nå spørsmålet: Hvem skal egentlig betale regningen?
Solkraft presenteres ofte som en grønn løsning på framtidens energibehov. Men økonomien bak prosjektene skaper stadig større debatt. Furuseth solpark i Stor-Elvdal omsatte for rundt 3,5 millioner kroner i 2025, samtidig som underskuddet endte på 19,4 millioner kroner.
Problemet, ifølge kritikerne, er at tapene ikke forsvinner. Når offentlig eide kraftselskaper investerer i ulønnsomme prosjekter, blir det kommuner og fylkeskommuner som sitter igjen med regningen. Lavere overskudd betyr mindre utbytte og mindre penger til tjenester som skoler, eldreomsorg og lokal infrastruktur.
Debatten kommer samtidig som mange husholdninger sliter med høye renter, dyrere mat og økte drivstoffkostnader. For mange framstår det som vanskelig å forstå hvorfor store summer brukes på prosjekter med usikker lønnsomhet når både kommuner og innbyggere opplever økonomisk press.
Kritikerne peker også på at solparkene krever store arealer og kan føre til naturinngrep. Spørsmålet blir derfor om det er riktig å bruke offentlige ressurser på prosjekter som både påvirker naturen og samtidig kan gi økonomiske tap.
Til syvende og sist handler saken om prioriteringer. Dersom solkraft ikke er lønnsomt på egne ben, må noen dekke forskjellen. Enten gjennom direkte subsidier, lavere utbytter fra offentlig eide selskaper eller svekket kommuneøkonomi.
Regningen forsvinner ikke. Den flyttes bare. Og til slutt er det ofte vanlige innbyggere som betaler den, enten som skattebetalere, strømkunder eller gjennom færre kroner til lokale tjenester.
