Norge trenger ikke flere regler ved pumpa
SVs Marthe Hammer vil innføre tyske regler for drivstoffpriser og åpner for millionbøter til bensinstasjoner som ikke følger dem. Målet er å få slutt på de såkalte «jojo-prisene» på bensin og diesel. Forslaget innebærer blant annet at stasjonene bare skal få øke prisene én gang per dag, samt rapportere prisene til en offentlig oversikt.
Problemet er at SV ser ut til å behandle et symptom i stedet for årsaken.
For folk flest er den store utfordringen ikke at bensinprisen varierer gjennom uka. Utfordringen er at drivstoff er dyrt. Når staten legger på høye avgifter og moms, hjelper det lite om prisen endrer seg én eller fem ganger om dagen. Bilisten må fortsatt betale.
SV argumenterer med at regulering vil gi mer forutsigbare priser. Men mer forutsigbarhet er ikke nødvendigvis det samme som lavere kostnader. Risikoen er tvert imot at nye regler, rapporteringskrav og kontrollordninger øker kostnadene for bensinstasjonene, som igjen kan ende hos forbrukerne.
Forslaget om bøter er særlig oppsiktsvekkende. Dersom en bensinstasjon bryter reglene, ønsker SV at sanksjoner skal være en naturlig del av systemet, med inspirasjon fra Tyskland hvor alvorlige brudd kan gi bøter på opptil 100.000 euro, omtrent én million kroner.
Norge har allerede et omfattende regelverk og et betydelig byråkrati. Mange vil spørre om svaret virkelig er flere offentlige inngrep i et marked som fungerer. Drivstoffkjedene konkurrerer allerede hardt om kundene, noe som nettopp er grunnen til at prisene svinger. Når prisene faller kraftig enkelte dager, kommer dette bilistene til gode.
Det er også verdt å merke seg at debatten kommer samtidig som det midlertidige avgiftskuttet på drivstoff er på vei ut. Fra 1. september ventes pumpeprisene å stige igjen. Mange bilister vil derfor oppleve SVs forslag som en avsporing. Det de ønsker er ikke nødvendigvis et mer regulert prismønster, men lavere priser.
For distrikts-Norge er bilen ofte en nødvendighet, ikke et valg. Håndverkere, pendlere, småbedrifter og barnefamilier er avhengige av rimelig transport i hverdagen. Da fremstår det mer naturlig å diskutere avgiftsnivået enn å innføre nye kontrollregimer og trusler om millionbøter.
Hvis målet er å hjelpe vanlige folk, bør politikken rettes mot det som faktisk tømmer lommeboka: de høye avgiftene på drivstoff. Flere regler kan gjøre systemet mer komplisert. Lavere avgifter kan gjøre hverdagen billigere.
Det er forskjellen mellom å kontrollere prisskiltene og å redusere regningen. For de fleste bilister er svaret ganske enkelt. De trenger ikke flere regler. De trenger lavere kostnader.
