Over 30 kroner literen, men Høyre og Ap sier nei! En gavepakke til andre partier
Illustrasjonsbilde
Drivstoffprisene har igjen passert 30 kroner literen flere steder i landet. For familier som er avhengige av bilen og bedrifter som lever av transport, betyr det tusenlapper i ekstra kostnader. Likevel sier både Høyre og Arbeiderpartiet nei til å bruke det mest direkte virkemiddelet politikerne faktisk kontrollerer: avgiftene.
Frp, Senterpartiet og KrF fremmer nå et felles forslag om å gjeninnføre de midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene ut året. Når Stortinget behandler saken tirsdag, må Høyre stemme ja eller nei. Høyre har allerede varslet at svaret blir nei.
Det er spesielt oppsiktsvekkende fordi det nettopp var Høyre som tidligere i år presset fram et midlertidig kutt i veibruksavgiften. Så sent som i april skrøt partiet selv av at «det er Høyres forslag som ga oss lavere diesel- og bensinpriser fra 1. april».
Hva har egentlig forandret seg?
Fra 1. september kom avgiftene tilbake. Ifølge Drivkraft Norge økte avgiftsbelastningen, inkludert merverdiavgift, med 4,71 kroner per liter bensin og 4,51 kroner per liter diesel sammenlignet med perioden med de midlertidige kuttene.
Dette er ikke småpenger for dem som må kjøre flere mil hver dag.
For mange utenfor de største byene finnes det ikke T-bane rundt hjørnet eller buss hvert tiende minutt. Bilen er nødvendig for å komme på jobb, levere barn, handle og få hverdagen til å gå rundt.
Likevel omtales drivstoffavgiftene ofte som om bilkjøring er et fritt valg alle enkelt kan velge bort.
Det er en virkelighetsbeskrivelse som passer langt bedre innenfor Ring 3 enn i Ringerike, Hallingdal, Numedal og store deler av resten av Norge.
Høyre får et alvorlig forklaringsproblem
Høyres standpunkt er kanskje det vanskeligste å forstå.
Partiet mente det var riktig å kutte veibruksavgiften i vår. Nå vil Frp, Sp og KrF forlenge avgiftslettelsene, men Høyre nekter. Partiets begrunnelse er blant annet at distriktsutfordringene må møtes med bredere skatteletter og bedre rammevilkår, ikke ved å fokusere på én enkelt kostnad som drivstoff.
Det høres sikkert fornuftig ut i et politisk strategidokument.
Det hjelper langt mindre når literprisen passerer 30 kroner.
En undersøkelse gjennomført av Norstat for NAF viste dessuten at 57 prosent ønsket en videreføring av avgiftskuttene. Blant dieselbileiere var støtten hele 77 prosent.
Høyre risikerer derfor å gi Frp en politisk gavepakke.
Budskapet fra Frp kan gjøres brutalt enkelt:
Vi vil kutte avgiften. Høyre har muligheten til å bidra, men sier nei.
Arbeiderpartiet slipper heller ikke unna
Arbeiderpartiet og regjeringen avviser samtidig en ny drivstoffpakke. Begrunnelsen er at regjeringen ønsker en helhetlig og ansvarlig økonomisk politikk framfor enkeltstående krisepakker utenfor den ordinære budsjettprosessen.
Men staten bestemmer faktisk en betydelig del av det bilistene betaler ved pumpa.
Da blir det for enkelt å opptre som om 30 kroner literen først og fremst er noe markedet har påført befolkningen.
Politikerne bestemmer ikke oljeprisen, krigene i verden eller raffineringskostnadene.
Men avgiftene bestemmer de.
Distriktene betaler prisen
Debatten handler derfor om noe større enn bensin og diesel.
Den handler om forskjellen mellom politikk utformet for mennesker med reelle alternativer til bilen og virkeligheten for dem som ikke har disse alternativene.
Det rammer også næringslivet. Når håndverkeren, transportøren, bonden og andre bedrifter får høyere drivstoffkostnader, forsvinner ikke regningen. Den må enten tas fra bedriftens marginer eller sendes videre til kundene gjennom høyere priser.
Høyre og Arbeiderpartiet kan argumentere så mye de vil om helhetlig økonomisk politikk og langsiktige løsninger.
Men ved pumpa er politikken svært konkret.
Frp, Sp og KrF vil kutte avgiftene ut året. Høyre sier nei. Regjeringen sier nei.
Når drivstoffet koster over 30 kroner literen, bør derfor både Høyre og Arbeiderpartiet være forberedt på ett enkelt spørsmål fra bilistene:
Hvis dere mener prisen er for høy, men samtidig nekter å kutte den delen av prisen dere faktisk bestemmer over, hvem mener dere da skal gjøre noe med den?
