Samferdselsminister uten førerkort, har hun forståelse for bilistenes hverdag?
Kamzy Gunaratnam (AP) Foto: Arbeiderpartiet
Norge har fått en ny samferdselsminister. Kamzy Gunaratnam har tatt over ansvaret for samferdselspolitikken i en tid hvor bilister, pendlere og næringsliv opplever stadig høyere kostnader knyttet til transport.
Det har skapt debatt at hun ikke har førerkort.
Men la oss være ærlige: Det er ikke førerkortet som er det viktigste.
Det avgjørende spørsmålet er et annet:
Forstår Kamzy Gunaratnam konsekvensene politikken får for dem som er avhengige av bil i hverdagen?
For svært mange nordmenn er bilen ikke et valg. Den er en nødvendighet.
Det gjelder håndverkeren som må ha med seg verktøy. Det gjelder sykepleieren som pendler til vakter når bussen ikke går. Det gjelder småbarnsfamilien som skal få hverdagen til å gå opp. Og det gjelder tusenvis av mennesker i distriktene hvor kollektivtilbudet rett og slett ikke er et realistisk alternativ.
Likevel opplever mange at samferdselspolitikken i stadig større grad utformes av mennesker som ikke kjenner konsekvensene av den på kroppen.
For hver økning i drivstoffavgifter, bompenger, parkeringsavgifter og andre bilrelaterte kostnader blir hverdagen dyrere for dem som er avhengige av bilen. Regningen sendes ikke til politikere på Stortinget. Den sendes til vanlige arbeidstakere og familier.
Bilisten har blitt statens melkeku.
Når staten trenger mer penger, er det ofte bilistene som får regningen. Samtidig hører vi stadig at folk skal velge kollektivt. Det kan fungere i deler av Oslo, Bergen eller Trondheim, men for store deler av landet er det et virkelighetsfjernt råd.
Norge er et langstrakt land bygget på mobilitet. Verdier skapes fordi folk kan komme seg på jobb, varer kan transporteres og tjenester kan leveres. Når kostnadene ved transport øker, øker også kostnadene for næringslivet, handelen og forbrukerne.
Derfor er det ikke interessant om samferdselsministeren har førerkort eller ikke.
Det interessante er om hun forstår hva politikken betyr for dem som står opp hver morgen og er avhengige av bilen for å få livet til å fungere.
En god samferdselsminister må se hele landet.
Hun må forstå forskjellen mellom en storby med et omfattende kollektivnett og et distriktsamfunn hvor bilen er den eneste realistiske transportløsningen.
Hun må forstå at bilister ikke er et problem som skal bekjempes, men mennesker som får hjulene i samfunnet til å gå rundt.
Derfor står spørsmålet fortsatt ubesvart:
Forstår samferdselsminister Kamzy Gunaratnam konsekvensene politikken får for dem som er avhengige av bil i hverdagen?
Det er svaret på det spørsmålet som vil avgjøre om hun blir husket som en samferdselsminister for hele Norge, eller bare for dem som har andre transportalternativer.
