EU-direktiv kan koste nordmenn dyrt – 33 milliarder i kommunene, høye avgifter for husholdningene
Nye krav i EUs reviderte avløpsdirektiv vil trolig innebære store investeringer for norske kommuner, anslår Miljødirektoratet. Tiltakene kan koste opptil 33 milliarder kroner, viser en rapport fra NRK og Miljødirektoratet – og kommunene gjør seg klare til å legge regningen over på brukerne
Hva kreves av Norge?
– Direktivet krever sekundærrensing (biologisk rensing) for avløp i tettbebyggelser over 1 000 personekvivalenter, noe som utløser betydelige oppgraderingsbehov i inntil 500 tettsteder.
Totalt berøres rundt 142 kommuner, med cirka 1 000 renseanlegg som må oppgraderes.
Kommer med milliardpris – på avgiften
- Kapitalkostnaden anslås til 33 milliarder kroner.
- Usikkerheten er betydelig: estimater varierer fra 18 til 64 milliarder.
- Forbrukerne kan få en ekstraregning på inntil 22 000 kroner per husholdning i året, ifølge NRK.
- Norsk Vann og KS advarer om at avgiftene kan dobles – fra rundt 10 500 til mellom 20 000–40 000 kroner per år.
Vegvesen og regjeringen vil gjennomføre – men søker fleksibilitet
Klima- og miljødepartementet bekrefter at direktivet skal implementeres i Norge via Stortinget, men samarbeider med kommunene for å finne løsninger som er tilpasset norske forhold og gjennomføringsevne.
Hvem betaler regningen?
- Etter prinsippet om selvkost er det de som bruker avløpstjenesten som betaler – gjennom økte gebyrer.
- Mindre tettsteder og kommuner med allerede gode renseløsninger vil få større belastning, mener interesseorganisasjoner som Huseierne og KS.
EU-kravene krever omfattende oppgraderinger som trolig koster 33 milliarder kroner. Regningen sendes videre til innbyggerne, som kan møte årlige gebyrøkninger på 20 000–40 000 kroner. Kommunene ber om fleksibilitet i gjennomføringen – men tallet er ubønnhørlig.
